fredag 22. mars 2024
Jesus, hjelp meg å lytte til stemmen i mitt hjerte, og hjelp alle menn til å gjøre det samme
Beskjed fra Lucia av Fatima til Den Hellige Trefoldighet Kjærlighetsgruppe under et bønnemøte på Facebook den 21. mars 2024
Brødre, søstre, å be er ikke om å røre leppene dine, og mange gjør det heller ikke, å be er ingen plikt, og for mange av dere er det likevel, å be er ikke en livsstil som et skreddersydd kostym, mange ser på bønnen slik. Å be er ikke om å bevise at du er bedre, og mange gjør dette fordi de tror det
Brødre, søstre, Vår Herre vet alt, i mitt land var det slik for fleste mennesker, først alle skikker og tradisjoner, men troen på Vår Herre var svak fordi deres bønner ikke alltid nådde himmelen. Dette forsto jeg gjennom årene da jeg begynte å be med hjertet mitt også. Når du ber med hjertet, er omvending uunngåelig, dette skjer uten at du merker det, du lider ikke av frasieringer, du føler ingen smerte når du må sette Vår Herre først i livet ditt. Mange i verden lever etter disse egenskapene, derfor har Den Hellige Jomfruen alltid gjort alt hun kunne for å åpne menneskenes hjerter som trenger å kjenne sann kjærlighet, sant bøn
Den dagen skulle jeg gå til Cova sammen med Jacinta og Francisco, men hele landsbyen feiret St. Antonius, Min mor hadde forbudt meg å forlate henne, ellers ville alle dømme henne, selv presten som anså henne rettferdig, ville dømme henne, og dette aksepterte hun ikke. Hun tvang meg til å følge med henne, jeg hadde ingen annen valgmulighet, det var ikke min vilje, jeg kunne ikke rømme, men noe gjorde at jeg følt rolig. Frue, sa jeg i hjertet mitt, Du vet at jeg kan gjøre ingenting, gå ikke til Cova fordi jeg ikke kommer å være der, Min mor lar meg ikke. Plutselig endret alt seg, det var de vanlige menneskene, dem som aldri svikter sine tradisjoner, og mens alle folk tjenestegjorde offeret ved alteret hvor også Mor min deltok, kom en gutt til meg: Lucia, hva gjør du her ennå? Gå til Cova, Den Hellige Jomfruen venter på deg. Hjertet mitt banket veldig fort, hvem er du? Hvordan vet du dette? Han smilet og sa meg: gå, og tillit ditt hjerte. Jeg løp bort uten frykt, og møtte umiddelbart Jacinta og Francisco, som hadde opplevd det samme, og vi gikk til Cova hvor mange mennesker ventet på oss som ikke var interessert i tradisjoner, men trodde på hva Vi fortalte dem. Mens Vi ventet på Den Hellige Jomfruen, begynte jeg å be, om tilgivelse
Lucia, sa Meg Den Hellige Jomfruen, frykt ikke, Du har sett St. Antonius, som du ser Min datter, jeg forlater deg ikke alene, føl ikke skyldig fordi det som skjedde er for å lære deg å ha tro, i fremtiden vil dette tjene deg. Brødre, søstre, i klosteret minnet jeg alltid denne episoden, særlig når jeg sto foran Vår Herre , og tenkte på alt dette begynte jeg å be: la oss alle gjøre det sammen
Jesus, gjennom Din kjærlighet, tilgi mine svakheter og de av all verdens folk. Ære være...
De ord fra St. Antonius har for alltid blitt gravd inn i Mitt hjerte: Lucia, tillit ditt hjerte. Jeg brukte å spørre Vår Herre hvordan vet jeg når noe er rett eller galt, Vår Herre sa til Meg: Ditt hjerte lyver ikke, og jeg begynte å be slik:
Jesus, hjulp meg å lytte til stemmen i Mitt hjerte, og hjulp alle menn å gjøre det. Ære være...
Selv om alt endret seg den dagen, sorg pløs plutselig ned innenfor Meg, jeg tenkte hvorfor motsa ikke Morens vilje, dette gjorde meg ikke verdig til å se Vår Frue, denne tanken fulgte Meg hele Mitt liv, og når jeg sto foran Vår Herre badet jeg slik:
Jesus, tilgi meg når jeg ikke er lydig mot himmelen, hjulp meg å angre. Ære være...
Den dagen, da Hun dukket opp Vår Frue ga mange tegn til de som var til stede, dem som trodde, mange hørte fuglene synge, lyden av vinden når det ikke blåste, solens varme mens man sto i skyggen, mange lukter de kunne ikke forklare, mange brøt ut i tårer, fordi de følt seg klemt, jeg var glad, når jeg gikk ned veien hjemover, skulle jeg høre folk fortelle om alt dette, så ville jeg gå tilbake til landsbyen og fôle en sorg, alle som hadde blitt for å feire, hadde ikke samme glede, hadde ikke samme lys i øynene. I klosteret, når jeg husket på alt dette før Vår Herre badet jeg slik:
Jesus, hjulp alle menneskene i verden å lytte til Deg, og ikke verden. Ære være...
Den dagen, for første gang hadde jeg opplevd glede og sorg samtidig, og slik har det blitt i Mitt hjerte, hele Mitt liv levd i denne verden, og så må det også være for alle som tror på Vår Herre og Vår Frue.
Veien, stigningen du gjør for å nå himmelen, består ikke bare av gleder, den består ikke bare av sorg, men begge lever sammen i deg. Fortsatt tenkende på denne dagen badet jeg til Vår Herre slik:
Jesus, hjulp meg å takke Deg også når jeg ikke forstår Din vilje. Ære være...
Brødre, søstre, tiden med oppdragelsen i Cova var magisk, selv om sammen med Jacinta og Francisco jeg opplevde stor lidelse, urettferdighet, men glede, håp, de fulgte oss hver dag fra mai til oktober. Folkene i dette landet endret seg, all deres enkelthet kom frem, troen ble sterk, og Vår Herre valgte denne plassen, for å avsløre framtiden for menneskeheten til Oss Tre Hyrdere.
Det var ikke lett for Kirken å akseptere det, og det er fremdeles ikke. Vær ikke trøtt, be om styrke fra Vår Herre, som alltid er klar til å gi den til deg.
Kyss Ham nå, mens Han er på Korset, uttrykk alltid kjærligheten du føler for vår Herre, for det finnes ingen mer vakker ting enn å være enkel, samme enkelhet som vår Herre har belønnet dem med i mitt land.
Han vil ikke endre generasjonen før Fatimas tredje hemmelighet er oppfylt. Jeg må gå, vår Herre og vår Frue velsigne dere alle, i navnet til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.
Vår Frue er med Meg og deg.